I remember Halloween!

Halloween er en tradisjon som har møtt en del kritikk her til lands av typen “for mye knask, for mye knep, for lite norsk”. For meg er det derimot en flott “ny” høytid som jeg har hatt et forholdt til helt siden jeg var liten jente. Da jeg gikk på barneskole arrangerte vi ofte skumle utkledningsfester i slutten av oktober, og iblant gikk vi også rundt og tigget godteri. Jeg husker særlig en gang da vi gikk nesten ti småjenter sammen; vi var alle utkledde som hekser og vi forventet alle å få noe godt. Jeg tror mange fikk seg en liten støkk da de åpnet døra og møtte så mange forventningsfulle blikk på en gang. Det bør også nevnes at vi gikk denne runden omtrent to-tre dager før den 31. Alt i alt var vi nok temmelig fryktinngytende den kvelden, til tross for at vi var små og ikke så skummelt utkledd.

Men det er jo ikke alle som har det like gøy den 31. oktober som de godtesultene, utkledde barna. Mange klager for eksempel over at tradisjonen her i Norge er et overkommersielt eksempel på amerikansk kulturimperialisme. Babling, spør du meg. Slike utsagn viser rett og slett mangel på kunnskap og innsikt. Halloween er en svært gammel, keltisk merkedag som bygger på førkristne riter. Den ble til lenge før Columbus tid. Tradisjonen er verken mer amerikansk eller mer kommersiell enn det for eksempel jula er. I tillegg er det en høytid som faktisk handler mye om å hedre de døde, selv om det er mange som ser ut til å ha glemt dette nå.

Noen klager også over tigging ved dørene og sleipe knep. Jeg er enig i at knepene er en uting ved tradisjonen som vi ikke burde overta, men å be etter godter er vel ikke så ille? Hvis man for eksempel ser på tradisjonell godistigging her til lands, er vi ikke veldig mye bedre selv. I motsetning til det mange tror, dreide ikke julebukk seg egentlig om søte barn med nisseluer og røde kinn som sang julesanger og ba om pepperkaker. Neida, julebukkene var støyende ungdommer utkledd som skrømt og underjordiske. Og når de gikk fra gård til gård var det ikke alltid de bare fikk julegodt, ofte var det også snakk om noe sterkt i glasset. Bestefaren min drev for eksempel med dette da han var ung. På grunn av den sterke avholdskulturen under mellomkrigstiden var det ikke alkohol med i bildet, men han og vennene hans var nok fortsatt en ganske bråkete og skummel gjeng når de gikk rundt på denne måten i romjula.

Tilbake til halloweentradisjonen; det finnes masse stoff på nettet hvis du vil vite mer om hva dette egentlig er. Dagens utgave av P2-programmet Spillerom er for eksempel verdt å sjekke ut, da kan du også høre fine, gamle sanger i samme slengen.

Mange vil nok, som meg, oppleve at Halloween passer perfekt inn som et avbrekk mellom sommerferie og adventstid. Jeg elsker høsten, jeg elsker utkledning og jeg har alltid vært ganske fascinert av nifse, overnaturlige greier. Og når vi her har et salgs stort høstkarneval med nifse undertoner, er det slett ikke rart at jeg, og mange andre, liker det. I tillegg byr Halloween på godterispising, fine, morsomme lykter i høstmørket og en ekstra fest i hverdagen.

Det er faktisk ikke særlig rart at Halloween har blitt så populært i Norge. Jeg tror tradisjonen har kommet for å bli (i hvert fall en stund), og det er vel egentlig ikke noe galt i det? Er Halloween virkelig noe å sutre sånn over?

Jaja, hvis noen teite unger for eksempel kaster egg på huset ditt bør du selvsagt få klage. Du er da i din fulle rett til å kjefte, rope, og true med foreldresladring eller kanskje politianmeldelse. Du kan jo også kaste egg tilbake...

Ha en fin Halloweenkveld, folkens!

Om glade amatører og nye blogger

For et par år siden satt jeg på en nedslitt, argentinsk musikkskole med en turkis elbass på fanget og tilløp til tårer i øynene. Jeg hadde begynt å spille for et par måneder siden, og jeg var veldig frustrert over at jeg etter mye øving fortsatt ikke fikk til svært grunnleggende ting på det nye instrumentet, og at ting sånn generelt ikke gikk helt min vei på den tiden. Jeg slo ut med armene og så på basslæreren min med et desperat blikk.

“Burde jeg slutte? Er det rett og slett sånn at dette ikke går? Funker ikke jeg med bassen, eller hva er greia?”

Han ristet på hodet og sa i en rolig, litt skøyeraktig tone: “Jeg syntes du ser veldig glad ut med bassen, jeg.”

Det var selvsagt ikke sant. Jeg så ikke glad ut; jeg var bustete på håret, svett i trynet, trist, og nesten litt småhysterisk. Men han snakket ikke om situasjonen der og da, han snakket om hvordan det vanligvis så ut når jeg satt og spilte. Jeg hadde ikke egen bass enda, men jeg satt ofte på musikkskolen og klunket i vei og øvde i evigheter utenom timene. Ikke fordi jeg var så utrolig opptatt av å gjøre det så utrolig bra, men først og fremst fordi jeg hadde veldig stor glede av det.

“Yo te veo muy feliz con el bajo…” Jeg syntes faktisk han sa det på en veldig klok måte. Det er ikke så farlig om du er utrolig flink til å gjøre de tingene du driver med på fritiden, det viktigste er at det gjør deg glad.

Her har dere altså en ny blogg fra meg, med en tittel som spiller på dette fine basslærersitatet. Jeg vil at denne bloggen skal handle om de hyggelige tingene jeg liker å drive med som kanskje kan interessere andre også, for eksempel litteratur, film, musikk (jeg spiller fortsatt bass!) og kunst. Det blir også en del om kule ting du kan lage selv, særlig mat. Det kan kanskje komme litt synsing og ulike typer kritikk her også. Hvis du tenker at det bryter med “feel good”-image, så tar du feil. Jeg koser meg nemlig masse hvis jeg får kritisere, filosofere og diskutere litt iblant.

Tidligere har jeg prøvd både tvungen skoleblogging og ren matblogging, men det var flere ulemper med begge disse formene som gjorde at jeg ikke publiserte nye ting særlig ofte. Det gikk vel en del på tid, lyst og frivillighet, for å nevne noe. Planen er at denne bloggen skal være litt mer fristende og enklere å skrive på, siden rammene blir litt bredere og innholdet litt mer variert.Jeg håper også at den skal bli mer interessant for de som kommer innom og leser her.

Jeg kan i tillegg nevne at planen er å lage en personlig blogg, ikke en som er privat. Syting og klaging vil jeg helst også unngå. Nei, det blir nok mere suppeoppeskrifter, hverdagsfilosofi og julegavetips fremover, gitt :)

Dere får følge med!