I remember Halloween!

Halloween er en tradisjon som har møtt en del kritikk her til lands av typen “for mye knask, for mye knep, for lite norsk”. For meg er det derimot en flott “ny” høytid som jeg har hatt et forholdt til helt siden jeg var liten jente. Da jeg gikk på barneskole arrangerte vi ofte skumle utkledningsfester i slutten av oktober, og iblant gikk vi også rundt og tigget godteri. Jeg husker særlig en gang da vi gikk nesten ti småjenter sammen; vi var alle utkledde som hekser og vi forventet alle å få noe godt. Jeg tror mange fikk seg en liten støkk da de åpnet døra og møtte så mange forventningsfulle blikk på en gang. Det bør også nevnes at vi gikk denne runden omtrent to-tre dager før den 31. Alt i alt var vi nok temmelig fryktinngytende den kvelden, til tross for at vi var små og ikke så skummelt utkledd.

Men det er jo ikke alle som har det like gøy den 31. oktober som de godtesultene, utkledde barna. Mange klager for eksempel over at tradisjonen her i Norge er et overkommersielt eksempel på amerikansk kulturimperialisme. Babling, spør du meg. Slike utsagn viser rett og slett mangel på kunnskap og innsikt. Halloween er en svært gammel, keltisk merkedag som bygger på førkristne riter. Den ble til lenge før Columbus tid. Tradisjonen er verken mer amerikansk eller mer kommersiell enn det for eksempel jula er. I tillegg er det en høytid som faktisk handler mye om å hedre de døde, selv om det er mange som ser ut til å ha glemt dette nå.

Noen klager også over tigging ved dørene og sleipe knep. Jeg er enig i at knepene er en uting ved tradisjonen som vi ikke burde overta, men å be etter godter er vel ikke så ille? Hvis man for eksempel ser på tradisjonell godistigging her til lands, er vi ikke veldig mye bedre selv. I motsetning til det mange tror, dreide ikke julebukk seg egentlig om søte barn med nisseluer og røde kinn som sang julesanger og ba om pepperkaker. Neida, julebukkene var støyende ungdommer utkledd som skrømt og underjordiske. Og når de gikk fra gård til gård var det ikke alltid de bare fikk julegodt, ofte var det også snakk om noe sterkt i glasset. Bestefaren min drev for eksempel med dette da han var ung. På grunn av den sterke avholdskulturen under mellomkrigstiden var det ikke alkohol med i bildet, men han og vennene hans var nok fortsatt en ganske bråkete og skummel gjeng når de gikk rundt på denne måten i romjula.

Tilbake til halloweentradisjonen; det finnes masse stoff på nettet hvis du vil vite mer om hva dette egentlig er. Dagens utgave av P2-programmet Spillerom er for eksempel verdt å sjekke ut, da kan du også høre fine, gamle sanger i samme slengen.

Mange vil nok, som meg, oppleve at Halloween passer perfekt inn som et avbrekk mellom sommerferie og adventstid. Jeg elsker høsten, jeg elsker utkledning og jeg har alltid vært ganske fascinert av nifse, overnaturlige greier. Og når vi her har et salgs stort høstkarneval med nifse undertoner, er det slett ikke rart at jeg, og mange andre, liker det. I tillegg byr Halloween på godterispising, fine, morsomme lykter i høstmørket og en ekstra fest i hverdagen.

Det er faktisk ikke særlig rart at Halloween har blitt så populært i Norge. Jeg tror tradisjonen har kommet for å bli (i hvert fall en stund), og det er vel egentlig ikke noe galt i det? Er Halloween virkelig noe å sutre sånn over?

Jaja, hvis noen teite unger for eksempel kaster egg på huset ditt bør du selvsagt få klage. Du er da i din fulle rett til å kjefte, rope, og true med foreldresladring eller kanskje politianmeldelse. Du kan jo også kaste egg tilbake...

Ha en fin Halloweenkveld, folkens!