Julegaver: ti teite tabber

Her er noen teite, typiske julegavetabber som gjør gavetradisjonen mindre hyggelig
enn det den burde være:

1) Å være veldig sent ute.
2) Å tro at man er Supermann.
3) Å feilberegne situasjonen.
4) Å gi upraktiske gaver.
5) Å tro at man er Onkel Skrue.
6) Å miljøsynde i julegavehandelen.
7) Å glemme tanken bak gavene.
8) Å gi gaver som ikke passer mottakeren.
9) Å gi slemme gaver.
10) Å tro at det å gi er plikt eller tvang.

Ok, hvis du er et helt normalt menneske slik som meg, så vil du nok kjenne deg igjen i en del av dette. Lista inneholder tabber som mange gjør år etter år etter år. Men du kan faktisk unngå disse tabbene hvis du bare er litt obs på dem og tenker litt gjennom gavegivingen. Dersom du ikke helt skjønner lista mi eller vet hva du kan gjøre for å slippe unna julegavetabbene, kan du ta en liten titt på denne utdypningen:

1) Å være sent veldig ute. Dette er den vanligste feilen folk gjør i adventstida, og den som skaper mest irritasjon og frustrasjon hos folk flest. Det er heldigvis lett å gjøre noe med problemet. Hvis du syntes det er kjipt å stå tafatt på et kjøpesenter 23. desember, og hverken ha klare gaver eller ideer om hva du kan kjøpe, så bare gjør det du visste du burde ha gjort i fjor: Start før! Start så tidlig som mulig, gjerne i dag. Og planleggingen kan du gjerne starte i oktober.

2) Å tro at man er Supermann. Let´s face it, jula gir deg ikke superkrefter. Du kan ikke plutselig gjøre ting i superhastighet, du kan ikke fly for egen motor når du skal levere gaver, du er ikke over natten blitt så sterk at du kan holde ut det verste kjøpesenterstresset, og du kan ikke se hva folk trenger og ønsker seg med et laserblikk. Du blir kort sagt ikke Supermann bare fordi det er advent. Husk at du fortsatt er et vanlig, dødelig menneske, og ikke begi deg ut på for mye. Planlegg litt og vær for guds skyld realistisk. (Men hvis du, kjære leser, faktisk er en ordentlig superhelt, så er det kult om du legger igjen dine supre julegavetips i kommentarfeltet! Du kan selvsagt være anonym, jeg har jo ikke lyst til å røpe deg for pressen…)

3) Å feilberegne situasjonen. Det er kjipt når du føler at du gir gaver til altfor mange eller altfor få. Det er også kjedelig å ende opp med å gi noe superromantisk til en som ikke er interessert. Bare det å gi hverandre gaver i halt forskjellige prisklasser kan være kjipt. Men det er lett å unngå. Prat med dem du skal gi eller ikke gi gave til, og ikke føl deg flau hvis du foreslår en makspris på gaven. Å avtale er rett og slett å forbygge at ting blir kleint senere.

4) Å gi upraktiske gaver. Tenk litt gjennom gaven før du kjøper den: Hvordan kan denne dingsbomsen fraktes? Hvordan kan denne dingsbomsen brukes? Og ville jeg egentlig hatt denne dingsbomsen selv? Det virker kanskje søtt å gi noen en enorm kosebamse, men det kan lett hende at det bare blir irriterende for begge. Tenk deg om!

5) Å tro at man er Onkel Skrue. Denne galskapen går enten ut på at folk tror de har masse penger de ikke har, eller at de føler seg gjerrig dersom de gir bort fine men billige gaver. Dette fører til unødvendig skyldfølelse, overdreven pengebruk, og enda mere skyldfølelse. Som sagt, du blir ikke en tegneseriefigur bare fordi det er jul. Er det egentlig så vanskelig å forstå? Og aldri bruk penger du ikke har. Punktum.

6) Å miljøsynde i julegavehandelen. Tenk deg om før du bruker det vanlige, glossy julepapiret, for det kan faktisk ikke resirkuleres. Og ikke bli helt shopoholiker, selv om det er fristende. Jula er egentlig ikke en god unnskyldning for å gå amok på kjøpesenteret, like lite som den er en god unnskyldning for å gå amok med akevitt.

7) Å glemme tanken bak gavene. En gave er først og fremst en tanke ikke en ting. Jeg elsker denne klisjeen, for det er så sant… tenk på den som skal få gaven, tenk på hva du kan gjøre for å glede denne personen. Og husk at disse tankene har mye mer å si enn hvor mye penger du bruker.

8) Å gi gaver som ikke passer mottakeren. Dette går på en måte under å feilberegne situasjonen eller gi upraktiske gaver. Men på sett og vis er dette en tabbe som går litt dypere enn som så. Hvis du gir nøtter til en som er allergisk, gir øredobber til en som ikke har hull i ørene, eller gir bort noe personen du vil glede faktisk hater eller frykter (for eksempel en hundevalp eller en dansebandskive), er det et tydelig tegn på at du ikke kjenner vedkommende godt nok. Du burde enten sette i gang å bli kjent med gavemottakeren litt brennkvikt før jul, eller ta et øyeblikk og vurdere om dette faktisk er en person du skal gi en julegave til eller ikke.

9) Å gi slemme gaver. Vet om folk som for eksempel har gitt en altfor trang topp til ei jente som stressa over at hun hadde lagt på seg, eller gitt familien kjempeekle godteri som klistrer seg fast i tennene og er vanskelig å få vekk. Noen syntes sånt er kjempegøy, andre har noe de vil hevne. Selv blir jeg ganske oppgitt og provosert av dette, for det er jo på sett og vis å pisse på en hyggelig tradisjon som er viktig for veldig mange. Går det ikke an å vise litt respekt? Å bevisst gi slemme og sårende gaver er den groveste tabben på lista. En person som gjør noe sånt, er omtrent en eneste stor tabbe i seg selv!

10) Å tro at det å gi er plikt eller tvang. Hvis du ikke har lyst til å gi bort så mange gaver, er det helt greit. Bare si ifra på forhånd. Du kan også avtale julemiddag med noen istedenfor gaver, eller du kan nøye deg med å gi folk kort. Og hvis du blir stressa av hele tradisjonen og vil “melde deg ut”, er du faktisk i din fulle rett til å gjøre dette. Du kan for eksempel annonsere det for dine nærmeste slik: “I år vil jeg ikke ha gaver selv, og jeg har heller ikke tenkt til å gi noe til noen. Men jeg er selvsagt fortsatt glad i dere, og jeg vil feire jul. Takk for oppmerksomheten.” Hvis du ikke liker hele gavestyret, så bare dropp det, eller kutt ned på det. Tradisjon eller ikke tradisjon; dette er uansett ditt valg.

Straks desember nå, håper lista gjorde folk litt bedre forbered. Husk at julegaver først og fremst skal være kos, ikke stress. Og hvis du bare skal gi én julegave i år, så gi den til et barn; det er jo tross alt dem tradisjonen er til for. Men prøv å finne en unge som ikke er fullstendig bortskjemt, og som faktisk kan bli oppriktig glad for en gave. Hvis du syntes det er vanskelig å finne noen selv, kan du få god hjelp av frivillige organisasjoner og veldedige prosjekter. Du er kanskje ikke Supermann, men du kan fortsatt være en liten hverdagshelt. Itte no knussel!

Les en bok eller to i november

Greit, jeg tok kanskje litt hardt i da jeg skulle gi forslag til hvordan man kunne muntre opp november. Medisinen mot novembergråhet er jo egentlig veldig enkel, og lyder som følger: God bok. Gjerne servert med varm drikke og ullteppe. Her er noen tips til bra novemberlitteratur, og jeg tror det skulle finnes noe for enhver på denne lista, uansett hva slags alder, kjønn og interesser du måtte ha.

Sent i november av Tove Jansson
Ja, det er en bok om Mummidalen. Nei, det er ikke primært en barnebok. Du kan

sannsynligvis forstå hvorfor denne er med på lista; dette er en typisk høstbok, og jeg regner med at tittelen snakker for seg selv. Sent i november er Tove Janssons siste bok fra mummiuniverset, og også den eneste boka der mummitrollene faktisk ikke selv er med. Likevel dreier handlingen seg mye rundt den koselige familien og lengselen etter sommer, hygge og samhold i en ellers mørk og trist senhøst. Et utvalg av forskjellige vesener og merkelige karakterer fra Tove Janssons univers har alle dradd til Mummidalen for å søke tilflukt hos mummifamilien, og få litt trøst i hverdagen som til slutt har blitt for grå og ensom. Både den selvsentrerte Hemulen, den perfeksjonistiske Filifjonka, den foreldreløse Tofte, den bohemske Snusmumrikken og den sære, gamle Onkel-sulliken har kommet i håp om at den inkluderende, hyggelige familien skulle være i stand til å muntre dem opp. Men mummifamilien er bortreist, og den tafatte gjengen blir sittende og vente ved huset deres. Boken går kort fortalt ut på at de prøver å finne ut av ensomheten sammen. Dette går ikke smertefritt for seg, men de finner likevel ut av mye smart til slutt. Du som leser skal heller ikke se bort ifra at du finner ut av litt av hvert underveis. Dette er en småmelankolsk, sjarmerende bok med et herlig persongalleri. Dessuten er den proppfull av god livsfilosofi, og byr iblant på humor av den riktig koselige sorten. En perfekt bok for deg som liker artige karakterer og fine, filosofiske hverdagshistorier. Hvis du ikke har lest noe av Tove Janssons før, er det bare å sette i gang. Du kommer nok til å falle pladask for bøker hennes, enten du er 10 eller 90 år gammel. Men jeg anbefaler at du begynner med Trollmannens hatt eller Farlig midsommer.


Kjærlighetens utposter av James Meek

Når du leser denne boka vil du ikke først og fremt tenke på romantisk kjærlighet, men du vil sannsynligvis tenke mye på utposter. Året er 1919 og stedet er en borgerkrigsherjet landsby i det ugjestmilde Sibir. Her bor en underlig, kristen sekt som den siste tiden har fått selskap av et tsjekkisk militærregime og en hemmelighetsfull krigsenke med en liten sønn. En dag dukker også stakkaren Samarin opp; han har flyktet fra en redselsfull fangeleir og en blodtørstig medfange. Denne medfangen er en morder av verst tenkelige sort, og når den lokale sjamanen blir funnet drept, bryter selvsagt helvete løs i den lille landsbyen. Alle er mistenksomme og redde, og alle har hemmeligheter de for enhver pris ønsker å skjule. Det hele utvikler seg til skumle intriger og dobbeltspill, der flere groteske overraskelser kommer for en dag. Underveis møter vi på ekstremisme av mange slag: ekstrem religiøsitet, ekstrem politisk overbevisning, ekstreme overlevelsesmanøvre, ekstrem kulde, og joda, det er ekstrem kjærlighet der også. Alt i alt blir det så ekstremt at det virkelig går på helsa løs, men boka overbeviser likevel og fremstår verken som spesielt overdrevet eller overlesset. Dessuten er historien også ekstremt spennende og ekstremt fascinerende. (Ok, regner med at dere har tatt poenget nå…) Kort oppsummert er det en bok som passer for deg som liker historie, intelligente fortellinger, action, overraskelser og spenningsdrama.


Rachel´s holiday av Marian Keyes

Vanligvis har jeg ikke mye sansen for chick lit eller for rosa-bokforfattere som Marian Keyes, men i denne boka glimter hun virkelig til! Du trenger ikke være en hardbarka jente-jente for å digge dette. Jeg tror til og med du kan være selverklært manne-mann eller litteratursnobb og fortsatt like denne boka. Utgangspunktet for historien er en klassiker fra chick-litteraturen: Rachel førsøker å leve et glamorøst liv i New York, men en dag går alt galt. Bestevenninna begynner å hate henne, den heite kjæresten hennes gjør det slutt og familien i Irland beordrer henne til å komme hjem igjen. Rachel må omstille hele livet sitt samtidig som hun sliter med kjærlighetssorg, og på veien møter hun mange forviklinger.

Det høres kanskje ut som en kjedelig, utbrukt historie, men den har en artig twist. Rachel er nemlig narkoman. Grunnen til at hun beordres hjem er at hun skal sendes på rehabilitering. Rachel nekter likevel plent å innse at hun har problem, hun tenker heller at hun skal ta rehaben som en slags ferie. Småirritert, men forventningsfull pakker hun med seg sminke og fine klær (for hvem vet, kanskje hun vil møte på kjendiser?), og setter avgårde til et sted som skal endre livet hennes totalt.

Rachel´s holiday er en lettlest bok som er breddfull av simple chick lit-elementer, men den treffer likevel midt i blinken. Den småsatiriske historien om Rachel er fortalt på en utrolig morsom måte, og dessuten er tematikken og researchen bak ganske mye dypere enn det den pleier å være å være i slike bøker. Det handler om mer enn å shoppe, finne seg sjæl, og skjønne hvilken fyr som er mr. Rigth. Rachel tar virkelig et grundig oppgjør med det overflatiske livet hun har levd, og sitt eget, kokainblåste selvbilde. Dette er en historie for deg som vil ha super situasjonskomikk og grinemateriale i en og samme bok. Ta på deg de rosa pusetøflene dine, sett på “Rehab” med Amy Winehouse og legg deg til rette i sofaen med Rachel´s holiday. Og hvis du ikke er helt komfortabel med chick lit ennå, er det bare å skaffe seg boka i en brun papirpose og titte i smug på hva bertene leser. Men vær forberedt på å bli skamfull og overrasket; du kommer sannsynligvis til å like det!

NB! Styr unna hvis det står ”Rachels ferie” på coveret. Det er, i motsetning til Kjærlighetens utposter (The People´s Act of Love), ikke en god oversettelse.

Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna

Den finske forfatteren Arto Paasilinna er en ekspert på galgenhumor, og jeg er stor, stor fan av både skrivestilen og fortellingene hans. Den elskelige giftblandersken en kul historie fordi den viser oss at gamle, beskjedene damer faktisk er i stand til å ta igjen, at også søte, småkakebakende bestemødre har en grense for hva salgs tull de gidder å finne seg i. I boka møter vi den elskelige enken Linnea som bor i et koselig hus i utkanten av en finsk skog. Det hun liker aller best er å stelle i hagen og klappe katten sin. Men ikke alt er så idyllisk som det kan se ut som. Hennes kriminelle, perifere slektning Kauko (som helst kaller seg nevøen hennes), kommer jevnlig på “visitter” og gjør livet surt for den stakkars 78-åringen. Han truer, stjeler pensjon, ødelegger og bråker over en lav sko når han er innom, og i tillegg forventer han at “tante Linnea” alltid skal være parat til å varte opp for ham og vennene hans når de raver rundt på eiendommen med sprit, slegger og bensin. Til slutt flykter den fortvilte enka fra stedet. Planen er å begå selvmord, men etter hvert blir det mer og mer fristende å ta hevn i stedet. En hevn som innebærer farlige kjemikalier og lurerier bare gamle, søte damer kan slippe unna med…

Denne boka er både rystende, mørk og sjarmerende på samme tid. Å lese om Linneas hevntokt er rett og slett ubetalelig. Det er ikke Kill Bill akkurat, men det har likevel svært stor underholdningsverdi. En bok for deg som har lyst til å lese svart humor av den aller beste sorten. Man må bare elske Paasilinna!


Høhø, vet ikke om jeg passer så bra til å være litteraturkritiker, men det er jo gøy å prøve. Håper at noen kanskje fikk bruk for dette. Etter hvert skal jeg sette meg ned med en bok selv, nemlig Mary Shelleys Frankenstein. Tror det blir bra…

November er så trist og grå…

Jeg elsker høsten, det er virkelig den fineste årstiden jeg vet om! Naturen åpner spiskammeret sitt slik at du kan faktisk kan finne mat under åpen himmel, ikke bare på Rema under et parkeringshus. Og etterpå blir alle bladene gule, orange og røde, så man blir helt glad inni seg bare av å se på det. Lufta er klar, man kan farte rundt på all energien man har spart opp i sommerferien, man kan ta på seg fine skjerf og jakker, man kan sitte under et pledd med en kakaokopp i hånden, og man kan sovne til lyden av høstregn på taket. Sukk…

Men jeg syntes det er vanskelig å innlemme november i min ide om den flotte høsten, og det er virkelig et problem, for akkurat denne årstiden er kort nok som det er. Men det er liksom noe stusselig med november, kanskje det er litt knyttet til barndomsminnene jeg har fra denne måneden?

Da jeg var barn var november bare Kjipt (og ja, det skal være en stor k der…). Jeg tror faktisk mange barn har lett for å hate november. Det fine høstløvet ligger på bakken og er godt på vei til å bli kompost, og det er fortsatt en stund til man kan leke med snø og is, men det er allikevel bikkjekaldt. Dessuten er det veldig fuktig…

Noen ganger kunne novemberværet riktignok by på store fordeler: hvis det virkelig øste ned kunne man bygge kule demninger, og hvis det var veldig mye tåke kunne man leke tåkemonster. Vi lektet det gjerne ved et jorde, omtrent slik: Et par barn forsvant langt inni tåka slik at vi andre ikke kunne se dem lengere. Det ble sendt ut et letemannskap, men de som kom tilbake var enten blitt vettskremte og sårede eller helt fullstendig gale. Og de som ikke kom tilbake var blitt… tåkemonstere! Dette var faktisk en veldig spennende og avansert lek der vi spilte ulike roller: noen var soldater, noen var forskere (det var som oftest de som ble gale, tror jeg), noen var tåkemonstere og noen var leger og sykepleiere som tok seg av ofrene.

Men som oftest egent været seg bedre til å bli våt og kald og sur enn det egent seg til demningsbygging og tåkelek. Man ble frustrert av å være for mye ute, man ble frustrert av å være for mye inne, og man ble virkelig frustrert over at tiden absolutt skulle gå så sakte rett før jul. Også var det de voksne, da, de var ikke akkurat til noen hjelp. Hvis du gav utrykk for at du var misfornøyd med å bli tvunget ut i den ekle, fuktige kulda, kunne du være sikker på å få Alf Prøysen slengt i fjeset:

“November er så trist og grå, men nyttig likevel
For da må barna finne på og lage moro selv”

Som barn ble jeg alltid grenseløst irritert av de ordene, men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg lært å se meningen i dem. November er en fin tid å være kreativ; denne måneden passer godt til å pusle med malesaker og håndarbeid (kanskje lage en julegave?), eller gjøre andre morsomme ting som du ellers ikke ville kommet på. November er faktisk ok, det er en tid som kan få frem det beste i deg, og vel så det.

Men i år kom novemberhatet tilbake… Det kom ikke som sutring over vær og vind; det kom som sutring over eksamener med mye pensum. Takket være november sitter jeg med kjedelige bøker dag ut og dag inn, og jeg kan egentlig ikke sette av tid til venner og koselige aktiviteter heller. At det er mørkt, fuktig og nitrist ute, hjelper heller ikke mye på humøret. Jeg skulle likt å ta november tilbake, og virkelig gå inn for å lage moro selv. Eller som man kunne sagt det på godt engelsk: make November my bitch!

Det er så mye man kunne gjort: holde en stor novemberfest, ha en superkoselig filmkveld der alle kan ete av hver sin svære konfekteske som bare er til dem (o lykke!), lage en treretters drømmemiddag uten noen spesiell anledning, småerte butikkene som har hengt opp julepynten for tidlig, eller arrangere “De barnslige voksnes dag” på Hoppeloppeland.

Jeg har altså ideene i orden, jeg bare ikke tid til å gjøre noe med dem… Det er ikke moro, men jeg prøver i hvert fall å gi meg selv litt hygge når jeg først kan. I dag drakk jeg en stor kopp kakao med krem, og i går kjøpte jeg en fin, rimelig utelykt som jeg håper kan skape litt stemning uten å se for julete ut. Det blir jo fortsatt veldig mørkt utenfor (som man lett kan se på bildet jeg tok), men jeg føler i hvert fall at jeg har laget litt mer lys, og det er jeg faktisk ganske fornøyd med!

Gresskarsuppe

Jaja, da var Halloween over for denne gang, men vi ser enda spor etter galskapen her og der. For eksempel er det en del butikker som fortsatt selger løsvektgodteri på billigsalg. Du skal ikke se bort ifra at gresskar også kan bli ganske billig i dagene fremover. Og du skal heller ikke se bort ifra at du du kan lage deilige ting av dem, test for eksempel ut denne lette suppeoppskriften:

Ingredienser:
En ganske stor gresskarbit
½ stor søtpotet
En liten løk (helst gul)
Et par hvitløksfedd
1 ½ ss. smør
En god slump sitronsaft
En fløteskvett
Ca. 5 dl kyllingkraft
Muskat
Pepper


Til servering:
Godt brød
Noen ts rømme
Litt persille

Skrell grønnsakene, skjær dem i terninger og legg dem i en ildfast form sammen med smør og sitronsaft. Pakk aluminiumsfolie over formen og bak det hele i ovnen på 200 grader til alt er mørt (40-50 minutter). Putt grønnsakene i en gryte og hell over fløten og litt av kraften. Kjør det sammen med stavmikser til det får en fin konsistens, men behold gjerne noen grønnskakbiter hvis du ønsker det. Spe med kraft til du får den tykkelsen du vil ha, og smak til med krydder. Suppen trenger faktisk ikke koke, bare kraften og grønnsakene er varme nok. Server den med godt brød, og gjerne en rømmeklatt og litt persille til pynt i skålen.

***

Dette er altså en veldig enkel og grei oppskrift inspirert av noe jeg så i Aftenposten på lørdag. 5 dl væske og ½ kg grønnsaker (som var omtrent det jeg brukte her) holder fint til tre personer, men oppskriften kan også lett justeres så den rekker til mange flere. Det er egentlig ikke viktig å være tro mot mengdeforholdene og ingrediensene jeg har skrevet opp (jeg var ikke akkurat veldig opptatt av å følge det som stod i Aftenposten heller, for å si det sånn). Kyllingkraft kan for eksempel byttes ut med grønnsakbuljong og søtpoteten kan droppes eller byttes ut med gulrot. Det er bare å gjøre det som passer best for deg! Men jeg anbefaler virkelig å bake gresskaret istedenfor å koke det; det er ikke mere arbeid, og du bevarer dessuten mer av den gode smaken. Sitronsaft, fløte og hvitløk er også fint å ha med for smakens skyld, med mindre du har noen andre smarte ideer, da.

Det er også mye annet godt du kan lage av gresskar, for eksempel gresskarpure, ristede gresskarfrø, bakt gresskar, syltet gresskar, gresskarpai, gresskarchutney og gresskarsaft. Og til slutt vil jeg gjerne si noe til dere som ikke har lyst til å drive på med gresskar nå, men tenker på å lage en lykt til neste år: Husk at det er idiotisk å betale for en stor, velsmakende grønnsak, for så å bare bruke skallet…