Les en bok eller to i november

Greit, jeg tok kanskje litt hardt i da jeg skulle gi forslag til hvordan man kunne muntre opp november. Medisinen mot novembergråhet er jo egentlig veldig enkel, og lyder som følger: God bok. Gjerne servert med varm drikke og ullteppe. Her er noen tips til bra novemberlitteratur, og jeg tror det skulle finnes noe for enhver på denne lista, uansett hva slags alder, kjønn og interesser du måtte ha.

Sent i november av Tove Jansson
Ja, det er en bok om Mummidalen. Nei, det er ikke primært en barnebok. Du kan

sannsynligvis forstå hvorfor denne er med på lista; dette er en typisk høstbok, og jeg regner med at tittelen snakker for seg selv. Sent i november er Tove Janssons siste bok fra mummiuniverset, og også den eneste boka der mummitrollene faktisk ikke selv er med. Likevel dreier handlingen seg mye rundt den koselige familien og lengselen etter sommer, hygge og samhold i en ellers mørk og trist senhøst. Et utvalg av forskjellige vesener og merkelige karakterer fra Tove Janssons univers har alle dradd til Mummidalen for å søke tilflukt hos mummifamilien, og få litt trøst i hverdagen som til slutt har blitt for grå og ensom. Både den selvsentrerte Hemulen, den perfeksjonistiske Filifjonka, den foreldreløse Tofte, den bohemske Snusmumrikken og den sære, gamle Onkel-sulliken har kommet i håp om at den inkluderende, hyggelige familien skulle være i stand til å muntre dem opp. Men mummifamilien er bortreist, og den tafatte gjengen blir sittende og vente ved huset deres. Boken går kort fortalt ut på at de prøver å finne ut av ensomheten sammen. Dette går ikke smertefritt for seg, men de finner likevel ut av mye smart til slutt. Du som leser skal heller ikke se bort ifra at du finner ut av litt av hvert underveis. Dette er en småmelankolsk, sjarmerende bok med et herlig persongalleri. Dessuten er den proppfull av god livsfilosofi, og byr iblant på humor av den riktig koselige sorten. En perfekt bok for deg som liker artige karakterer og fine, filosofiske hverdagshistorier. Hvis du ikke har lest noe av Tove Janssons før, er det bare å sette i gang. Du kommer nok til å falle pladask for bøker hennes, enten du er 10 eller 90 år gammel. Men jeg anbefaler at du begynner med Trollmannens hatt eller Farlig midsommer.


Kjærlighetens utposter av James Meek

Når du leser denne boka vil du ikke først og fremt tenke på romantisk kjærlighet, men du vil sannsynligvis tenke mye på utposter. Året er 1919 og stedet er en borgerkrigsherjet landsby i det ugjestmilde Sibir. Her bor en underlig, kristen sekt som den siste tiden har fått selskap av et tsjekkisk militærregime og en hemmelighetsfull krigsenke med en liten sønn. En dag dukker også stakkaren Samarin opp; han har flyktet fra en redselsfull fangeleir og en blodtørstig medfange. Denne medfangen er en morder av verst tenkelige sort, og når den lokale sjamanen blir funnet drept, bryter selvsagt helvete løs i den lille landsbyen. Alle er mistenksomme og redde, og alle har hemmeligheter de for enhver pris ønsker å skjule. Det hele utvikler seg til skumle intriger og dobbeltspill, der flere groteske overraskelser kommer for en dag. Underveis møter vi på ekstremisme av mange slag: ekstrem religiøsitet, ekstrem politisk overbevisning, ekstreme overlevelsesmanøvre, ekstrem kulde, og joda, det er ekstrem kjærlighet der også. Alt i alt blir det så ekstremt at det virkelig går på helsa løs, men boka overbeviser likevel og fremstår verken som spesielt overdrevet eller overlesset. Dessuten er historien også ekstremt spennende og ekstremt fascinerende. (Ok, regner med at dere har tatt poenget nå…) Kort oppsummert er det en bok som passer for deg som liker historie, intelligente fortellinger, action, overraskelser og spenningsdrama.


Rachel´s holiday av Marian Keyes

Vanligvis har jeg ikke mye sansen for chick lit eller for rosa-bokforfattere som Marian Keyes, men i denne boka glimter hun virkelig til! Du trenger ikke være en hardbarka jente-jente for å digge dette. Jeg tror til og med du kan være selverklært manne-mann eller litteratursnobb og fortsatt like denne boka. Utgangspunktet for historien er en klassiker fra chick-litteraturen: Rachel førsøker å leve et glamorøst liv i New York, men en dag går alt galt. Bestevenninna begynner å hate henne, den heite kjæresten hennes gjør det slutt og familien i Irland beordrer henne til å komme hjem igjen. Rachel må omstille hele livet sitt samtidig som hun sliter med kjærlighetssorg, og på veien møter hun mange forviklinger.

Det høres kanskje ut som en kjedelig, utbrukt historie, men den har en artig twist. Rachel er nemlig narkoman. Grunnen til at hun beordres hjem er at hun skal sendes på rehabilitering. Rachel nekter likevel plent å innse at hun har problem, hun tenker heller at hun skal ta rehaben som en slags ferie. Småirritert, men forventningsfull pakker hun med seg sminke og fine klær (for hvem vet, kanskje hun vil møte på kjendiser?), og setter avgårde til et sted som skal endre livet hennes totalt.

Rachel´s holiday er en lettlest bok som er breddfull av simple chick lit-elementer, men den treffer likevel midt i blinken. Den småsatiriske historien om Rachel er fortalt på en utrolig morsom måte, og dessuten er tematikken og researchen bak ganske mye dypere enn det den pleier å være å være i slike bøker. Det handler om mer enn å shoppe, finne seg sjæl, og skjønne hvilken fyr som er mr. Rigth. Rachel tar virkelig et grundig oppgjør med det overflatiske livet hun har levd, og sitt eget, kokainblåste selvbilde. Dette er en historie for deg som vil ha super situasjonskomikk og grinemateriale i en og samme bok. Ta på deg de rosa pusetøflene dine, sett på “Rehab” med Amy Winehouse og legg deg til rette i sofaen med Rachel´s holiday. Og hvis du ikke er helt komfortabel med chick lit ennå, er det bare å skaffe seg boka i en brun papirpose og titte i smug på hva bertene leser. Men vær forberedt på å bli skamfull og overrasket; du kommer sannsynligvis til å like det!

NB! Styr unna hvis det står ”Rachels ferie” på coveret. Det er, i motsetning til Kjærlighetens utposter (The People´s Act of Love), ikke en god oversettelse.

Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna

Den finske forfatteren Arto Paasilinna er en ekspert på galgenhumor, og jeg er stor, stor fan av både skrivestilen og fortellingene hans. Den elskelige giftblandersken en kul historie fordi den viser oss at gamle, beskjedene damer faktisk er i stand til å ta igjen, at også søte, småkakebakende bestemødre har en grense for hva salgs tull de gidder å finne seg i. I boka møter vi den elskelige enken Linnea som bor i et koselig hus i utkanten av en finsk skog. Det hun liker aller best er å stelle i hagen og klappe katten sin. Men ikke alt er så idyllisk som det kan se ut som. Hennes kriminelle, perifere slektning Kauko (som helst kaller seg nevøen hennes), kommer jevnlig på “visitter” og gjør livet surt for den stakkars 78-åringen. Han truer, stjeler pensjon, ødelegger og bråker over en lav sko når han er innom, og i tillegg forventer han at “tante Linnea” alltid skal være parat til å varte opp for ham og vennene hans når de raver rundt på eiendommen med sprit, slegger og bensin. Til slutt flykter den fortvilte enka fra stedet. Planen er å begå selvmord, men etter hvert blir det mer og mer fristende å ta hevn i stedet. En hevn som innebærer farlige kjemikalier og lurerier bare gamle, søte damer kan slippe unna med…

Denne boka er både rystende, mørk og sjarmerende på samme tid. Å lese om Linneas hevntokt er rett og slett ubetalelig. Det er ikke Kill Bill akkurat, men det har likevel svært stor underholdningsverdi. En bok for deg som har lyst til å lese svart humor av den aller beste sorten. Man må bare elske Paasilinna!


Høhø, vet ikke om jeg passer så bra til å være litteraturkritiker, men det er jo gøy å prøve. Håper at noen kanskje fikk bruk for dette. Etter hvert skal jeg sette meg ned med en bok selv, nemlig Mary Shelleys Frankenstein. Tror det blir bra…