Nøkkelringer

Satt i helgen og mekket sammen noen nøkkelringer. Det er egentlig veldig enkelt, bare du har gode redskaper som passer til sånne småting. Jeg hadde en liten tang som er veldig smal på tuppen. Den kan brukes både til å dytte de små metallringene åpne og til å presse dem sammen etterpå for å lukke dem. Nå har jeg kjøpt metalltråd og veldig sterkt lim, så tenkte å lage fester på skjell og stener slik at jeg kan lage nøkkelringer av det også. Og smykker!

Konfektkaker

Lagde noen veldig gode konfektkaker basert på en oppskrift jeg fikk da jeg gikk på barneskolen. De blir både seige og sprø på samme tid. Denne oppskriften holder til VELDIG mange kaker (skal nemlig gi bort en del). Det kan altså være smart å bare lage halvparten eller en tredjedel av dette hvis du ikke vil ha så mange. Syntes forresten det ser veldig fint ut å putte dem på glass…

Ingredienser:
300 g margarin
450 g sukker
3 egg
1 ½ ts bakepulver
1 ½ ts kanel
1 ts vaniljepulver
400 g hvetemel
150 g mørk sjokolade
150 g nøtter (for eksempel
valnøtter eller mandler)

Fremgangsmåte: Pisk sukker og margarin hvitt og rør deretter inn eggene. Bland inn det tørre. Hakk mandler og nøtter og bland inn i deigen. Putt små klatter på stekebrett med bakepapir (jeg syntes det er enklest å bruke hendene på denne deigen, men man selvsagt bruke teskjeer hvis man vil det). Det må være litt plass mellom kakene, for de flyter ganske mye utover. Stek dem på 180 grader mellom 8 og 12 minutter. Steketiden varierer litt etter hvordan du vil ha dem. Deigen holder seg fint i kjøleskapet eller i fryseren, så du trenger ikke steke alt samme dag. Kakene smaker aller best når de nystekte.

Tips: Det går an å bare lage deigen, dele den opp, og variere litt på hva du blander inn i den. Det hadde sikkert vært godt med rosiner. Eller hva med tranebær og hvit sjokolade? Det går sikkert greit å bytte ut noe av melet og sukkeret med havregryn også, det er alt i alt en ganske allsidig deig. Du kan selv bestemme om du vil lage bittesmå konfektkaker, mellomstore kjeks eller store cookies. Steketiden varier litt etter hvordan du vil ha dem; de kan lages som helt sprø kjeks, sprø i kantene og småseige i midten eller helt seige.

Julekort

Fant igjen noen kule glansbilder jeg kjøpte i fjor og begynte å lage julekort. Kommer skikkelig i julestemning av å klippe og lime!

Rundstykker med urter og valnøtter

Skulle jo egentlig lage en liste med julegaveideer i dag, men jeg endte opp med å slave på kjøkkenet i stedet. Er utrolig lenge siden sist jeg lagde gjærbakst, så i dag ble det hjemmelagde rundstykker til suppen. Skulle egentlig bare lage dem helt enkle, men fikk lyst til å gjøre noe litt mer interessant. Puttet oppi kryddere og nøtter, og det funket veldig bra! De fikk ikke en så sterk kryddersmak som jeg hadde forventet, men de ble uansett veldig gode.

Ingredienser:
25 g gjær
1 ½ ss olivenolje
2 dl lunkent vann
1 liten ts salt
1 stor ss rosmarin
1 liten ss oregano
3 never grovhakkede valnøtter
5 dl hvetemel

Fremgangsmåte: Putt olje og vann i en bolle og rør ut gjæren i blandingen (hvis du ikke bruker tørrgjær må du smuldre gjæren først). Putt oppi salt, krydder og valnøtter. Tilsett hvetemelet og elt deigen til den ikke setter seg fast i hendene dine. Putt plast over bollen og la deigen heve på et varmt sted til den har blitt dobbelt så stor. Elt deigen lett og del den i 8 biter. Form rundstykkene slik du vil ha dem. Jeg lagde dem litt knudrete, syntes det passet. Putt dem på en stekeplate og la dem heve under et kjøkkenhåndkle til de er blitt dobbelt så store. Pensle dem med vann, og la dem steke på 240 grader i 10-15 minutter, til de er akkurat passe gylne.

Dette er jo egentlig bare enkle rundstykker av siktet hvetemel, men det var lett å gjøre dem mer spennende. Hehe, “rustikke rundstykker”. Men neste gang tror jeg kanskje jeg skal prøve å lage dem med skivede, mørke oliven istedenfor nøtter. Hm, mange muligheter…

Lakserull – til matpakken eller til fest

Lefse med laks er godt, enkelt å lage og passer dessuten til det meste. På lørdag
lagde jeg dette som en fancy forrett til en stor fest, og i dag lagde jeg det igjen – som matpakke. Hvis du trenger oppskriften, skal du få den her:

Ingredienser:
Røkelaks
Potetlefse
Kremost naturell (eller rømme)
Frisk dill (eller noe annet grønt og smakfullt)
Litt sitronsaft
Eventuelt garnityr (for eksempel sitronskiver, salat og tomat)

Det er veldig enkelt å lage. Du smører lefsen med kremost, legger på noen skiver laks (så det dekker rundt 1/3 av lefsen i lengden), spruter på litt sitron, legger på noen urter og ruller. Hvis lefsen var brettet i pakken, må du være forsiktig så den ikke sprekker i brettekantene. Skjær den i biter og sleng på no´ garnityr hvis det skal være festmat; det er lett å få det til å se pent ut. Pakk den inn i plast og legg den i en pose eller matboks hvis den skal være matpakke. Lakseruller passer forresten godt med avokado, uansett hva du skal ha det til. For matpakke til en person er det fint med 1½ eller 2 lefser, og litt under 100 g laks. Til 25 personer er det fint med 18 lefser og ca 1 kg laks. Men du kan gjerne beregne ekstra med lefser, siden de som sagt kan sprekke.

Håper dette kan være til inspirasjon. I morgen skal jeg prøve å få skrevet en liten liste over ulike julegaver man kan lage selv. Jeg har mange, mange ideer, så følg med!

Julegaver: ti teite tabber

Her er noen teite, typiske julegavetabber som gjør gavetradisjonen mindre hyggelig
enn det den burde være:

1) Å være veldig sent ute.
2) Å tro at man er Supermann.
3) Å feilberegne situasjonen.
4) Å gi upraktiske gaver.
5) Å tro at man er Onkel Skrue.
6) Å miljøsynde i julegavehandelen.
7) Å glemme tanken bak gavene.
8) Å gi gaver som ikke passer mottakeren.
9) Å gi slemme gaver.
10) Å tro at det å gi er plikt eller tvang.

Ok, hvis du er et helt normalt menneske slik som meg, så vil du nok kjenne deg igjen i en del av dette. Lista inneholder tabber som mange gjør år etter år etter år. Men du kan faktisk unngå disse tabbene hvis du bare er litt obs på dem og tenker litt gjennom gavegivingen. Dersom du ikke helt skjønner lista mi eller vet hva du kan gjøre for å slippe unna julegavetabbene, kan du ta en liten titt på denne utdypningen:

1) Å være sent veldig ute. Dette er den vanligste feilen folk gjør i adventstida, og den som skaper mest irritasjon og frustrasjon hos folk flest. Det er heldigvis lett å gjøre noe med problemet. Hvis du syntes det er kjipt å stå tafatt på et kjøpesenter 23. desember, og hverken ha klare gaver eller ideer om hva du kan kjøpe, så bare gjør det du visste du burde ha gjort i fjor: Start før! Start så tidlig som mulig, gjerne i dag. Og planleggingen kan du gjerne starte i oktober.

2) Å tro at man er Supermann. Let´s face it, jula gir deg ikke superkrefter. Du kan ikke plutselig gjøre ting i superhastighet, du kan ikke fly for egen motor når du skal levere gaver, du er ikke over natten blitt så sterk at du kan holde ut det verste kjøpesenterstresset, og du kan ikke se hva folk trenger og ønsker seg med et laserblikk. Du blir kort sagt ikke Supermann bare fordi det er advent. Husk at du fortsatt er et vanlig, dødelig menneske, og ikke begi deg ut på for mye. Planlegg litt og vær for guds skyld realistisk. (Men hvis du, kjære leser, faktisk er en ordentlig superhelt, så er det kult om du legger igjen dine supre julegavetips i kommentarfeltet! Du kan selvsagt være anonym, jeg har jo ikke lyst til å røpe deg for pressen…)

3) Å feilberegne situasjonen. Det er kjipt når du føler at du gir gaver til altfor mange eller altfor få. Det er også kjedelig å ende opp med å gi noe superromantisk til en som ikke er interessert. Bare det å gi hverandre gaver i halt forskjellige prisklasser kan være kjipt. Men det er lett å unngå. Prat med dem du skal gi eller ikke gi gave til, og ikke føl deg flau hvis du foreslår en makspris på gaven. Å avtale er rett og slett å forbygge at ting blir kleint senere.

4) Å gi upraktiske gaver. Tenk litt gjennom gaven før du kjøper den: Hvordan kan denne dingsbomsen fraktes? Hvordan kan denne dingsbomsen brukes? Og ville jeg egentlig hatt denne dingsbomsen selv? Det virker kanskje søtt å gi noen en enorm kosebamse, men det kan lett hende at det bare blir irriterende for begge. Tenk deg om!

5) Å tro at man er Onkel Skrue. Denne galskapen går enten ut på at folk tror de har masse penger de ikke har, eller at de føler seg gjerrig dersom de gir bort fine men billige gaver. Dette fører til unødvendig skyldfølelse, overdreven pengebruk, og enda mere skyldfølelse. Som sagt, du blir ikke en tegneseriefigur bare fordi det er jul. Er det egentlig så vanskelig å forstå? Og aldri bruk penger du ikke har. Punktum.

6) Å miljøsynde i julegavehandelen. Tenk deg om før du bruker det vanlige, glossy julepapiret, for det kan faktisk ikke resirkuleres. Og ikke bli helt shopoholiker, selv om det er fristende. Jula er egentlig ikke en god unnskyldning for å gå amok på kjøpesenteret, like lite som den er en god unnskyldning for å gå amok med akevitt.

7) Å glemme tanken bak gavene. En gave er først og fremst en tanke ikke en ting. Jeg elsker denne klisjeen, for det er så sant… tenk på den som skal få gaven, tenk på hva du kan gjøre for å glede denne personen. Og husk at disse tankene har mye mer å si enn hvor mye penger du bruker.

8) Å gi gaver som ikke passer mottakeren. Dette går på en måte under å feilberegne situasjonen eller gi upraktiske gaver. Men på sett og vis er dette en tabbe som går litt dypere enn som så. Hvis du gir nøtter til en som er allergisk, gir øredobber til en som ikke har hull i ørene, eller gir bort noe personen du vil glede faktisk hater eller frykter (for eksempel en hundevalp eller en dansebandskive), er det et tydelig tegn på at du ikke kjenner vedkommende godt nok. Du burde enten sette i gang å bli kjent med gavemottakeren litt brennkvikt før jul, eller ta et øyeblikk og vurdere om dette faktisk er en person du skal gi en julegave til eller ikke.

9) Å gi slemme gaver. Vet om folk som for eksempel har gitt en altfor trang topp til ei jente som stressa over at hun hadde lagt på seg, eller gitt familien kjempeekle godteri som klistrer seg fast i tennene og er vanskelig å få vekk. Noen syntes sånt er kjempegøy, andre har noe de vil hevne. Selv blir jeg ganske oppgitt og provosert av dette, for det er jo på sett og vis å pisse på en hyggelig tradisjon som er viktig for veldig mange. Går det ikke an å vise litt respekt? Å bevisst gi slemme og sårende gaver er den groveste tabben på lista. En person som gjør noe sånt, er omtrent en eneste stor tabbe i seg selv!

10) Å tro at det å gi er plikt eller tvang. Hvis du ikke har lyst til å gi bort så mange gaver, er det helt greit. Bare si ifra på forhånd. Du kan også avtale julemiddag med noen istedenfor gaver, eller du kan nøye deg med å gi folk kort. Og hvis du blir stressa av hele tradisjonen og vil “melde deg ut”, er du faktisk i din fulle rett til å gjøre dette. Du kan for eksempel annonsere det for dine nærmeste slik: “I år vil jeg ikke ha gaver selv, og jeg har heller ikke tenkt til å gi noe til noen. Men jeg er selvsagt fortsatt glad i dere, og jeg vil feire jul. Takk for oppmerksomheten.” Hvis du ikke liker hele gavestyret, så bare dropp det, eller kutt ned på det. Tradisjon eller ikke tradisjon; dette er uansett ditt valg.

Straks desember nå, håper lista gjorde folk litt bedre forbered. Husk at julegaver først og fremst skal være kos, ikke stress. Og hvis du bare skal gi én julegave i år, så gi den til et barn; det er jo tross alt dem tradisjonen er til for. Men prøv å finne en unge som ikke er fullstendig bortskjemt, og som faktisk kan bli oppriktig glad for en gave. Hvis du syntes det er vanskelig å finne noen selv, kan du få god hjelp av frivillige organisasjoner og veldedige prosjekter. Du er kanskje ikke Supermann, men du kan fortsatt være en liten hverdagshelt. Itte no knussel!

Les en bok eller to i november

Greit, jeg tok kanskje litt hardt i da jeg skulle gi forslag til hvordan man kunne muntre opp november. Medisinen mot novembergråhet er jo egentlig veldig enkel, og lyder som følger: God bok. Gjerne servert med varm drikke og ullteppe. Her er noen tips til bra novemberlitteratur, og jeg tror det skulle finnes noe for enhver på denne lista, uansett hva slags alder, kjønn og interesser du måtte ha.

Sent i november av Tove Jansson
Ja, det er en bok om Mummidalen. Nei, det er ikke primært en barnebok. Du kan

sannsynligvis forstå hvorfor denne er med på lista; dette er en typisk høstbok, og jeg regner med at tittelen snakker for seg selv. Sent i november er Tove Janssons siste bok fra mummiuniverset, og også den eneste boka der mummitrollene faktisk ikke selv er med. Likevel dreier handlingen seg mye rundt den koselige familien og lengselen etter sommer, hygge og samhold i en ellers mørk og trist senhøst. Et utvalg av forskjellige vesener og merkelige karakterer fra Tove Janssons univers har alle dradd til Mummidalen for å søke tilflukt hos mummifamilien, og få litt trøst i hverdagen som til slutt har blitt for grå og ensom. Både den selvsentrerte Hemulen, den perfeksjonistiske Filifjonka, den foreldreløse Tofte, den bohemske Snusmumrikken og den sære, gamle Onkel-sulliken har kommet i håp om at den inkluderende, hyggelige familien skulle være i stand til å muntre dem opp. Men mummifamilien er bortreist, og den tafatte gjengen blir sittende og vente ved huset deres. Boken går kort fortalt ut på at de prøver å finne ut av ensomheten sammen. Dette går ikke smertefritt for seg, men de finner likevel ut av mye smart til slutt. Du som leser skal heller ikke se bort ifra at du finner ut av litt av hvert underveis. Dette er en småmelankolsk, sjarmerende bok med et herlig persongalleri. Dessuten er den proppfull av god livsfilosofi, og byr iblant på humor av den riktig koselige sorten. En perfekt bok for deg som liker artige karakterer og fine, filosofiske hverdagshistorier. Hvis du ikke har lest noe av Tove Janssons før, er det bare å sette i gang. Du kommer nok til å falle pladask for bøker hennes, enten du er 10 eller 90 år gammel. Men jeg anbefaler at du begynner med Trollmannens hatt eller Farlig midsommer.


Kjærlighetens utposter av James Meek

Når du leser denne boka vil du ikke først og fremt tenke på romantisk kjærlighet, men du vil sannsynligvis tenke mye på utposter. Året er 1919 og stedet er en borgerkrigsherjet landsby i det ugjestmilde Sibir. Her bor en underlig, kristen sekt som den siste tiden har fått selskap av et tsjekkisk militærregime og en hemmelighetsfull krigsenke med en liten sønn. En dag dukker også stakkaren Samarin opp; han har flyktet fra en redselsfull fangeleir og en blodtørstig medfange. Denne medfangen er en morder av verst tenkelige sort, og når den lokale sjamanen blir funnet drept, bryter selvsagt helvete løs i den lille landsbyen. Alle er mistenksomme og redde, og alle har hemmeligheter de for enhver pris ønsker å skjule. Det hele utvikler seg til skumle intriger og dobbeltspill, der flere groteske overraskelser kommer for en dag. Underveis møter vi på ekstremisme av mange slag: ekstrem religiøsitet, ekstrem politisk overbevisning, ekstreme overlevelsesmanøvre, ekstrem kulde, og joda, det er ekstrem kjærlighet der også. Alt i alt blir det så ekstremt at det virkelig går på helsa løs, men boka overbeviser likevel og fremstår verken som spesielt overdrevet eller overlesset. Dessuten er historien også ekstremt spennende og ekstremt fascinerende. (Ok, regner med at dere har tatt poenget nå…) Kort oppsummert er det en bok som passer for deg som liker historie, intelligente fortellinger, action, overraskelser og spenningsdrama.


Rachel´s holiday av Marian Keyes

Vanligvis har jeg ikke mye sansen for chick lit eller for rosa-bokforfattere som Marian Keyes, men i denne boka glimter hun virkelig til! Du trenger ikke være en hardbarka jente-jente for å digge dette. Jeg tror til og med du kan være selverklært manne-mann eller litteratursnobb og fortsatt like denne boka. Utgangspunktet for historien er en klassiker fra chick-litteraturen: Rachel førsøker å leve et glamorøst liv i New York, men en dag går alt galt. Bestevenninna begynner å hate henne, den heite kjæresten hennes gjør det slutt og familien i Irland beordrer henne til å komme hjem igjen. Rachel må omstille hele livet sitt samtidig som hun sliter med kjærlighetssorg, og på veien møter hun mange forviklinger.

Det høres kanskje ut som en kjedelig, utbrukt historie, men den har en artig twist. Rachel er nemlig narkoman. Grunnen til at hun beordres hjem er at hun skal sendes på rehabilitering. Rachel nekter likevel plent å innse at hun har problem, hun tenker heller at hun skal ta rehaben som en slags ferie. Småirritert, men forventningsfull pakker hun med seg sminke og fine klær (for hvem vet, kanskje hun vil møte på kjendiser?), og setter avgårde til et sted som skal endre livet hennes totalt.

Rachel´s holiday er en lettlest bok som er breddfull av simple chick lit-elementer, men den treffer likevel midt i blinken. Den småsatiriske historien om Rachel er fortalt på en utrolig morsom måte, og dessuten er tematikken og researchen bak ganske mye dypere enn det den pleier å være å være i slike bøker. Det handler om mer enn å shoppe, finne seg sjæl, og skjønne hvilken fyr som er mr. Rigth. Rachel tar virkelig et grundig oppgjør med det overflatiske livet hun har levd, og sitt eget, kokainblåste selvbilde. Dette er en historie for deg som vil ha super situasjonskomikk og grinemateriale i en og samme bok. Ta på deg de rosa pusetøflene dine, sett på “Rehab” med Amy Winehouse og legg deg til rette i sofaen med Rachel´s holiday. Og hvis du ikke er helt komfortabel med chick lit ennå, er det bare å skaffe seg boka i en brun papirpose og titte i smug på hva bertene leser. Men vær forberedt på å bli skamfull og overrasket; du kommer sannsynligvis til å like det!

NB! Styr unna hvis det står ”Rachels ferie” på coveret. Det er, i motsetning til Kjærlighetens utposter (The People´s Act of Love), ikke en god oversettelse.

Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna

Den finske forfatteren Arto Paasilinna er en ekspert på galgenhumor, og jeg er stor, stor fan av både skrivestilen og fortellingene hans. Den elskelige giftblandersken en kul historie fordi den viser oss at gamle, beskjedene damer faktisk er i stand til å ta igjen, at også søte, småkakebakende bestemødre har en grense for hva salgs tull de gidder å finne seg i. I boka møter vi den elskelige enken Linnea som bor i et koselig hus i utkanten av en finsk skog. Det hun liker aller best er å stelle i hagen og klappe katten sin. Men ikke alt er så idyllisk som det kan se ut som. Hennes kriminelle, perifere slektning Kauko (som helst kaller seg nevøen hennes), kommer jevnlig på “visitter” og gjør livet surt for den stakkars 78-åringen. Han truer, stjeler pensjon, ødelegger og bråker over en lav sko når han er innom, og i tillegg forventer han at “tante Linnea” alltid skal være parat til å varte opp for ham og vennene hans når de raver rundt på eiendommen med sprit, slegger og bensin. Til slutt flykter den fortvilte enka fra stedet. Planen er å begå selvmord, men etter hvert blir det mer og mer fristende å ta hevn i stedet. En hevn som innebærer farlige kjemikalier og lurerier bare gamle, søte damer kan slippe unna med…

Denne boka er både rystende, mørk og sjarmerende på samme tid. Å lese om Linneas hevntokt er rett og slett ubetalelig. Det er ikke Kill Bill akkurat, men det har likevel svært stor underholdningsverdi. En bok for deg som har lyst til å lese svart humor av den aller beste sorten. Man må bare elske Paasilinna!


Høhø, vet ikke om jeg passer så bra til å være litteraturkritiker, men det er jo gøy å prøve. Håper at noen kanskje fikk bruk for dette. Etter hvert skal jeg sette meg ned med en bok selv, nemlig Mary Shelleys Frankenstein. Tror det blir bra…