November er så trist og grå…

Jeg elsker høsten, det er virkelig den fineste årstiden jeg vet om! Naturen åpner spiskammeret sitt slik at du kan faktisk kan finne mat under åpen himmel, ikke bare på Rema under et parkeringshus. Og etterpå blir alle bladene gule, orange og røde, så man blir helt glad inni seg bare av å se på det. Lufta er klar, man kan farte rundt på all energien man har spart opp i sommerferien, man kan ta på seg fine skjerf og jakker, man kan sitte under et pledd med en kakaokopp i hånden, og man kan sovne til lyden av høstregn på taket. Sukk…

Men jeg syntes det er vanskelig å innlemme november i min ide om den flotte høsten, og det er virkelig et problem, for akkurat denne årstiden er kort nok som det er. Men det er liksom noe stusselig med november, kanskje det er litt knyttet til barndomsminnene jeg har fra denne måneden?

Da jeg var barn var november bare Kjipt (og ja, det skal være en stor k der…). Jeg tror faktisk mange barn har lett for å hate november. Det fine høstløvet ligger på bakken og er godt på vei til å bli kompost, og det er fortsatt en stund til man kan leke med snø og is, men det er allikevel bikkjekaldt. Dessuten er det veldig fuktig…

Noen ganger kunne novemberværet riktignok by på store fordeler: hvis det virkelig øste ned kunne man bygge kule demninger, og hvis det var veldig mye tåke kunne man leke tåkemonster. Vi lektet det gjerne ved et jorde, omtrent slik: Et par barn forsvant langt inni tåka slik at vi andre ikke kunne se dem lengere. Det ble sendt ut et letemannskap, men de som kom tilbake var enten blitt vettskremte og sårede eller helt fullstendig gale. Og de som ikke kom tilbake var blitt… tåkemonstere! Dette var faktisk en veldig spennende og avansert lek der vi spilte ulike roller: noen var soldater, noen var forskere (det var som oftest de som ble gale, tror jeg), noen var tåkemonstere og noen var leger og sykepleiere som tok seg av ofrene.

Men som oftest egent været seg bedre til å bli våt og kald og sur enn det egent seg til demningsbygging og tåkelek. Man ble frustrert av å være for mye ute, man ble frustrert av å være for mye inne, og man ble virkelig frustrert over at tiden absolutt skulle gå så sakte rett før jul. Også var det de voksne, da, de var ikke akkurat til noen hjelp. Hvis du gav utrykk for at du var misfornøyd med å bli tvunget ut i den ekle, fuktige kulda, kunne du være sikker på å få Alf Prøysen slengt i fjeset:

“November er så trist og grå, men nyttig likevel
For da må barna finne på og lage moro selv”

Som barn ble jeg alltid grenseløst irritert av de ordene, men etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg lært å se meningen i dem. November er en fin tid å være kreativ; denne måneden passer godt til å pusle med malesaker og håndarbeid (kanskje lage en julegave?), eller gjøre andre morsomme ting som du ellers ikke ville kommet på. November er faktisk ok, det er en tid som kan få frem det beste i deg, og vel så det.

Men i år kom novemberhatet tilbake… Det kom ikke som sutring over vær og vind; det kom som sutring over eksamener med mye pensum. Takket være november sitter jeg med kjedelige bøker dag ut og dag inn, og jeg kan egentlig ikke sette av tid til venner og koselige aktiviteter heller. At det er mørkt, fuktig og nitrist ute, hjelper heller ikke mye på humøret. Jeg skulle likt å ta november tilbake, og virkelig gå inn for å lage moro selv. Eller som man kunne sagt det på godt engelsk: make November my bitch!

Det er så mye man kunne gjort: holde en stor novemberfest, ha en superkoselig filmkveld der alle kan ete av hver sin svære konfekteske som bare er til dem (o lykke!), lage en treretters drømmemiddag uten noen spesiell anledning, småerte butikkene som har hengt opp julepynten for tidlig, eller arrangere “De barnslige voksnes dag” på Hoppeloppeland.

Jeg har altså ideene i orden, jeg bare ikke tid til å gjøre noe med dem… Det er ikke moro, men jeg prøver i hvert fall å gi meg selv litt hygge når jeg først kan. I dag drakk jeg en stor kopp kakao med krem, og i går kjøpte jeg en fin, rimelig utelykt som jeg håper kan skape litt stemning uten å se for julete ut. Det blir jo fortsatt veldig mørkt utenfor (som man lett kan se på bildet jeg tok), men jeg føler i hvert fall at jeg har laget litt mer lys, og det er jeg faktisk ganske fornøyd med!